|
Randaberg
|
|
Innbyggere 1.1.2020:11 221 .
Areal: 24,1 km2
For 13.000 år siden drog stor isen seg bort fra Randaberg. I løpet av det nærmeste tusen året dukket de første menneskene opp etter å krysse Norskerenna fra Nordsjøkontinentet. På den tiden sto sjøen 25 meter høyere enn i dag og gjorde bygden til en samling øyer og holmer og klimaet var om lag som på Grønnlandskysten i dag.
Gradvis steg landet og klimaet ble mildere. Rundt 6000 f-kr dukket Svarthola opp av havet og ble tatt i bruk av folket som da levde som samlere og jegere. Dette var trolig hovedboplassen for en stamme på; rundt 25 medlemmer og som hadde Nord-Jæren som sitt område. Rundt 4000 f-kr startet en så litt med jordbruk attåt fangsten. På denne tiden var klimaet som i Paris og bygden var dekket av store, varmekjære lauv-blandingsskoger. Først fra rundt 2000 f-kr rekner vi med at randabergbuen fikk jordbruket som hovednæring og de ble bofaste. Etter alt å dømme organiserte en seg nå i litt større samfunn. Som monument fra denne tiden, finner vi fremdeles store gravrøyser.
Rundt 500 f-kr blir klimaet mer som i dag og skogen forsvinner. Samtidig tar folk så litt i bruk jernet. Folketallet stiger etter Kristi fødsel, og når et høydepunkt i folkevandringstiden rundt 500 e-kr På den tiden har det vært minst 33 gårder i bygden som da kan ha hatt en befolkning på kanskje 200 -300 mennesker.
Teksten er tatt ut av en bok av Birger Lindanger.
Vær og klima
Klimabelte
Fylket ligger i den sørlige utkant av et klimabelte med et sterkt maritimt, «vestorientert» preg og der høye fjell, dype fjorder og daler skaper store kontraster. Innen Rogaland skjer det en gradvis overgang til de mer ensartede forholdene som preger de «sørorienterte» Agder-fylkene. Kyststrømmen fra Skagerrak er en vesentlig klimafaktor.
vind
Vindforholdene viser stor årlig variasjon preget av de store årlige temperaturvariasjonene over Sør-Norge. Om vinteren blåser det oftest fra sørøst, om sommeren fra nordvest. Sommervinden har ofte en markert daglig variasjon (solgangsvind), noe som resulterer i forholdsvis stor hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer, også på sommerdager. Årsmiddel av kuling ved kysten er rundt 20 %, mens liten storm eller mer har hyppighet på ca. 1 %.
Temperatur
Middeltemperaturen for kaldeste måned, ofte februar, er ca. 1 °C ved kysten, og fra –5 til –8 °C i indre strøk og i fjellet. Laveste minimum er observert i månedene desember–februar og er fra –15 til –20 °C, ned til ca. –25 °C i indre strøk. Varmeste sommermåned, juli eller august, har middel på 14–15 °C. Høyeste maksimum har forekommet i juni–august og er 27–33 °C.
Nedbør
Nedbøren har et, etter vestlandsforhold, ensartet preg. Ved kysten og i fjellet er årssummene 1000–1200 mm, i enkelte maksimalområder 30–60 km fra kysten går de opp i ca. 2500 mm. Lavere fjell, mindre vinternedbør og høyere sommertemperatur enn i Hordaland og Sogn og Fjordane gjør at det ikke er breer av noen utstrekning innen fylket.